Case

Camilla Høiland

Sopra Steria, Interaksjonsdesigner

Kan chatboter hjelpe ungdom?

Erfaringer fra et utforskende designprosjekt.

I tider hvor psykiske helseplager øker for hvert år som går, mangler helseinstanser fremdeles kapasitet for å hjelpe alle som sliter. Selv ikke Helsesista på Snapchat får svart alle ungdommene som tar kontakt med henne.

En chatbot har derimot kapasitet til å svare alle ungdommene som stiller den spørsmål. Men hvordan designer man en chatbot når ungdommers behov er forskjellige – i form av utfordringer, årsaker og alvorlighetsgrad?

Hvilke implikasjoner har dette for hvordan vi utformer chatboten? Og hvordan kan vi møte disse ulike behovene i en chatbot?

Fra innsikt samlet fra helsesykepleiere, digitale helsearbeidere og ungdom ble det identifisert fire typer støtte som ungdom kan ha behov for. Gjennom konseptualisering og prototyping ble disse støttene implementert i en chatbot prototype.

Og resultatene fra brukertestene tyder på at ungdom finner det lettere å åpne seg opp om psykiske plager til en chatbot sammenlignet med et menneske, selv om de vet at de snakker med en maskin.

Camilla forteller om erfaringer fra et utforskende designprosjekt; fra problemstilling og prosess, til utfordringer og resultater.

Om Camilla Høiland

Camilla jobber som interaksjonsdesigner i Sopra Steria. Hun engasjerer seg i detaljer og visuelt design, samtidig som hun er opptatt av helhetlige brukeropplevelser. Hun har tidligere vært ansvarlig for brukertesting i Clave Consulting, og i fjor leverte hun masteroppgaven som utforsket design av chatbot for ungdommers psykiske helse.